Slik kan stress bli til sykdom
Kroppen kan ikke forstås isolert fra sinnet. Den kanadiske legen Gabor Maté skriver om kronisk stress og den emosjonelle kompetansen som beskytter oss.
En lege kan ha hatt en pasient til behandling i mange år, og likevel være fullstendig uvitende om vedkommendes liv og erfaringer – utover akkurat det som handler om sykdommen.
Ikke all vesentlig informasjon kan bekreftes i et laboratorium eller av statistisk analyse. Ikke alle aspekter ved sykdom kan reduseres til fakta verifisert av doble blindtester og rigide vitenskapelige metoder.
Immunsystemet eksisterer ikke løsrevet fra våre daglige erfaringer. Man har for eksempel sett at et ellers normalt fungerende immunforsvar hos unge, friske medisinstudenter reduseres når de utsettes for eksamenspress. Denne negative effekten er størst hos de mest ensomme studentene.
Dualisme – å dele i to det som er én – farger hele vår oppfatning om sykdom og helse. Vi forsøker å forstå kroppen isolert fra sinnet. I virkeligheten finnes ikke en slik adskillelse.
Hvordan kan stress forvandle seg til sykdom? Stress er en kompleks kaskade av fysiske og biokjemiske responser på kraftig emosjonelt stimuli. Forskningslitteraturen har identifisert tre faktorer som generelt sett fører til stress: utrygghet, mangel på informasjon og tap av kontroll. Kronisk stress er en aktivering av stressmekanismer over lang tid når en person er utsatt for stressorer det ikke går an å komme fra. Enten fordi vedkommende ikke innser trusselen, eller fordi hun ikke rår over den.
Hormonproduksjon er direkte påvirket av psykologisk stress. En av hovedveiene emosjoner tar når de virker biologisk som kreftårsak, er via hormoner. Noen hormoner – for eksempel østrogen – stimulerer svulster til vekst. Andre svekker immunsystemets kapasitet til å ødelegge ondartede celler. Mange svulster er enten direkte hormonavhengige, eller de oppstår i organer som er nært knyttet til hormonell aktivitet, som eggstokkene eller testiklene.
I situasjoner med kronisk stress kan immunsystemet bli enten altfor forvirret til å kjenne igjen de muterte celleklonene som danner kreften, eller altfor svekket til å kunne etablere et effektivt angrep mot dem.
Dersom jeg kronisk undertrykker mine egne emosjonelle behov for å gjøre meg mer «akseptabel» for andre, øker jeg risikoen for å måtte betale prisen i form av sykdom. Skal vi beskytte oss mot det skjulte stresset som truer vår helse, trenger vi emosjonell kompetanse. Det krever:
* Evnen til å kjenne på følelsene våre, slik at vi er klar over det når vi opplever stress.
* Evnen til effektivt å gi uttrykk for våre følelser og gjennom det hevde våre behov og ivareta vår integritet og våre emosjonelle grenser.
* Evnen til å kunne skille mellom psykologiske reaksjoner som er relevante for den gjeldende situasjonen og dem som representerer rester fra fortiden. Det vi ønsker oss og trenger fra omverden må samsvare med våre nåværende behov, ikke med ubevisste, ikke-tilfredsstilte behov fra barndommen. Dersom skillet mellom fortid og nåtid blir uklart, vil vi oppleve tap eller trusselen om tap der det ikke er til stede.
* En bevissthet om at disse genuine behovene krever tilfredsstillelse snarere enn å fortrenges for å oppnå godkjennelse og anerkjennelse fra andre.
Du kan lese mye mer om dette i boken «Når kroppen sier nei» av Gabor Maté.