Lykkens paradoks

PJ-Karlsen

Vi drømmer om noe vi tror vil gjøre oss lykkelige. Men vi har en tendens til å ønske oss feil ting, skriver Pål Johan Karlsen.

Vi har to liv – det ene livet er alltid ulevd, hevder den britiske forfatteren og psykoterapeuten Adam Phillips i boken Missing Out. Vi sammenligner det livet vi lever med det vi føler vi egentlig skulle levd – og kanskje fortsatt kan få. Det andre livet er det livet vi til enhver tid går glipp av. Slik risikerer vi å bli forfulgt av myten om vårt eget potensial.

Men hva om vi tar bort den siste biten av ligningen – at det er et tap ikke å få leve det andre livet? spør Phillips. Det å ha to liv – et levd liv og et fantasiliv – har sin egen verdi, fastholder han. Hva om du lar drømmen din forbli en drøm? Smak litt på det – vil det være ditt livs største nederlag, eller kan drømmen komplettere livet som det er, uten at det føles som at du går glipp av en bedre tilværelse?

De amerikanske psykologene Brett Ford og Iris Mauss minner oss om et tankekors ved å ønske oss noe for sterkt. Det kan uttrykkes slik: Jo mer du er opptatt av å skape fantastisk julestemning, desto vanskeligere blir det å få øye på den. De som har de mest ambisiøse selskapsplaner for nyttårsaften, er mest skuffet etterpå, viste én studie.Det er minst tre grunner til at dette paradokset oppstår, hevder Ford og Mauss.
 For det første har vi en tendens til å legge listen høyt når vi først ønsker oss noe. Da blir det vanskeligere å innfri, og tilhørende skuffelse og frustrasjon oppstår.

For det andre er vi overraskende dårlige til å forutsi hva som gjør oss lykkelig. Vi har en tendens til å ønske oss feil ting: Personer som bruker penger på seg selv, føler seg i gjennomsnitt mindre lykkelige enn personer som bruker samme sum på andre. Og aktiviteter som ikke er tilfredsstillende i seg selv, men som bare er midler for å oppnå større drømmer, skaper på sikt mindre lykke enn vi tror: Hvor viktig er det for eksempel å få opprykk på jobb, å skaffe seg et større hjem i et bedre strøk eller å legge ut på en kostbar ferie? Hva om man i stedet senket skuldrene og tok det mer med ro det kommende året?

For det tredje gjør det oss mindre lykkelig stadig å evaluere om vi har fått det som vi ønsker oss og om vi egentlig er der vi ønsker å være. For lettere å unngå disse fallgruvene anbefaler Ford og Mauss å forkaste umulige idealstandarder og søke lykken mer indirekte.

Det skorter ikke på drømmer, planer og gode intensjoner – vanskene kommer når vi skal realisere dem, hevder den tyske sosialpsykologen Peter Gollwitzer. Dette er det to grunner til: Vi blir stadig distrahert av de øyeblikkelige utfordringene her og nå, eller målene er for vage og kommer lett ut av syne. Begge deler, antyder Gollwitzer, kan vi unngå ved hjelp av handlingsregler.Å lage seg en handlingsregel vil si å oversette ønsket til en konkret handling i bestemte situasjoner. Handlingsregelen nevner ikke selve ønsket, men øker likevel sjansen for at du greier å oppfylle det over tid. Vil du unngå forbrukslån? Følg en handlingsregel som: «Skal jeg betale med kredittkort, må jeg betale tilbake med penger fra lønnskonto samme dag.» Vil du drikke mindre og komme tidligere i seng? Ta i bruk regler som: «Når noen byr på alkohol, ber jeg om brus eller vann.» Eller: «Når noen prøver å overbevise meg om hvorfor jeg bør bli, sier jeg en gang til at jeg skal dra, og så drar jeg.»

Hvis vi risikerer å bli skuffet, hvorfor skal vi bruke tid på å ønske oss noe? Fordi mange ønsker blir oppfylt. Er spenningen bygget opp over tid, blir den emosjonelle forløsningen og gleden når ønsket blir oppfylt, gjerne større. Men denne effekten har også en bakside. Vær forsiktig med å nøre opp under ønsker som du ikke er parat til å oppfylle. Noe av det slemmeste man kan gjøre, er å skape falske forhåpninger. Nedturen kan knapt bli større hvis den forespeilede forløsningen aldri kommer.