Kan du bevise at månen ikke er en ost?

Jeg skal fortelle deg en hemmelighet: Månen er en mozzarella-ost! Jeg har lovet månefolkene å holde tett om dette, men skitt. Folk vil ikke tro meg uansett. De vil si at jeg er gal. Men ikke glem at bare den gale er normal i en gal verden.

”Tull,” sier du. ”Vi har jo vært på månen!” Feil! Alt sammen var en bløff, iscenesatt av NASA.

”Men har ikke russerne også vært på månen.” Riktig. Men det var stort sett bløff det også. Noen få månefarere har riktignok vendt hjem med smaksprøver av månens overflate. Disse smaksprøvene beviser at jeg har rett. Men det hele er top secret, og dessuten manipuleres bevismaterialet.

”Men alle kan jo se månen gjennom teleskop.” Riktig igjen. Men hva beviser det? Kan vi liksom se på avstand om månen er en stein eller en ost?

”Men vi ville jo visst det hvis månen var en ost!” Det er nettopp det som er så fikst. Ville ikke du også holdt kjeft om det, særlig hvis du fikk masse penger for det? Du vil vel ikke å stemples som gal? Tenk deg om. Månen må være en ost. Ellers kunne ikke Elvis ha overlevd der oppe.

Sprøtt? Rundt 20 prosent av USAs befolkning mener at månelandingene aldri fant sted. Er de alle sammen like sprø som personen i historien ovenfor? Kanskje de bare er feilinformert. Men hva er forskjellen mellom å være feilinformert og sprø?

Konspirasjonsteorier oppstår fordi det er begrenset hva vi kan vite. Én grunn til dette er alle meningene våre er knyttet sammen i et stort nettverk. Du mener for eksempel at iskrem er fetende fordi du også mener at iskrem har et visst kaloriinnhold, at et visst kaloriinntak henger sammen med vektøkning, at ernæringsfysiologer er til å stole på, og så videre. I et slikt enormt ’meningsnettverk’ er det lett å gå seg vill.

En annen grunn til at det er begrenset hva vi kan vite, er at det aldri kan finnes tilstrekkelig belegg for å at en bestemt teori er ubetinget riktig. Det finnes alltid en mulighet for at en annen teori er riktig. Derfor sier man også i rettssystemet at tvilen må komme tiltalte til gode. Man kan aldri gi absolutt vanntett bevis for noe som helst.

Av disse to grunnene er det ikke uvanlig at folk koker sammen de sprøeste konspirasjonsteorier. Det er sterke bevis for at månen er en stein. Men bevisene kan aldri være så sterke at vi må mene at månen er en stein. Bevisene kan vris og vendes slik at det blir mulig å påstå at månen er en mozzarella-ost. Men den som går inn for denne teorien, må stokke om på sammenhenger og gjøre store endringer i ’meningsnettverket’ sitt. Han må for eksempel hevde at teleskoper ikke er til å stole på, at månelandingene var en iscenesatt farse, at bevis for teorien blir hemmeligholdt, og så videre.  

Men uansett hvor sprøtt det hele blir, kan man ofte ikke motbevise teorien som dette skal dekke. Derfor blir mange opphengt i konspirasjonsteorier og andre merkelige ideer om hvordan ting henger sammen. Sprø teorier kan begrunnes med å hevde at ”alt stemmer” med teorien. Men faktum er at det er lett å vri og vende på ting slik at ”alt stemmer” med hvilken som helst teori.

Hva er det i så fall som skiller gode teorier fra dårlige? Hvorfor er for eksempel evolusjonsteorien en god teori, mens det er absurd å hevde at månelandingene aldri fant sted? Dette spørsmålet er overraskende vanskelig å besvare. Kanskje det er grunnen til at rundt 50 prosent av USAs befolkning mener at evolusjonsteorien ikke stemmer. Det er faktisk ikke i seg selv irrasjonelt å mene at en anerkjent teori er feil, uansett hvor gode bevis det finnes for teorien. Gjør man store nok endringer i ’meningsnettverket’ sitt, kan man ’bevise’ hva som helst, for eksempel at Elvis lever på månen og spiser mozzarella ost.

Fra boken Grisen som ville bli spist av Julian Baggini, utgitt på Flux i 2006.