Intelgent!

Av Egil Hamnes

Mange sier at den er skogens konge. Andre hevder den er et symbol på det urnorske. Den canadiske naturforskeren Nathan Niarbon er overbevist at elgen er mer intelligent enn vi aner. Egil Hamnes spaserte med Niarbon i de norske skogene, for å ta del i hans univers.

EGIL: Mr. Niarbon, du har i en årrekke hevdet at elgen, sammen med andre dyr, besitter en intelligens som er dypere og mer perspektivrik enn vår menneskelige intelligens. 

NIARBON: Denne erkjennelsen fikk jeg etter mange år sammen med elgene, ute i skogen – langt fra mennesker og støy. Mine første møter med elgen var imidlertid noe helt annet. Jeg visste ikke helt hva jeg søkte, prøvde mest å etterligne andre forskere. Sikkert er det at jeg var ute etter vitenskapelig anerkjennelse for mine studier. Ivrig opptatt av å notere elgens trekkmønster, analysere avføringen, sjekke kosthold, matinntak… gjorde jeg alt det en god forsker skal gjøre. Jeg målte, veide, analyserte, kjørte statistikker og fikk fram kurver på PC’en. Slik holdt jeg på et par år. Etter hvert gikk jeg lei av å dra inn til sivilisasjonen for å sortere og sammenfatte data. Jeg følte at jeg kastet bort tiden foran PC’en.

EGIL: Fikk du ikke fikk fram de dataene du ville?

NIARBON: Dette hadde ikke noe med dataene å gjøre, de var for så vidt fine nok.  Men… hva skal jeg si… det var ikke Elgen som kom fram i kurvene mine, jeg hadde mistet den på vei ut av skogen. Det var bare igjen en glatt forståelse av hva jeg trodde elgen skulle være. Da jeg forstod at jeg jaktet på et spøkelse inni mitt eget hode, røsket jeg ut strømledningen på PC’en, tok den med ut og kjørte over den med bilen min før jeg kastet den i søpla. Dette lille ritualet markerte begynnelsen på min virkelige tid som forsker.

EGIL: Det var da du henga deg til et liv blant elgene, som du beskriver i boken Me and the Moose.

NIARBON: Riktig. Hører du hvordan vinden tar tak i tretoppene i lia bak oss?

EGIL: Nei… jo, nå hører jeg det, veldig svakt.

NIARBON: Snart blir kaldt her vi sitter.

EGIL: Hvordan kan du vite det? Kanskje det er forskjellen mellom kald og varm luft, et lavtrykk som er på vei ned, eller andre forhold…

NIARBON: Se der, nå begynner du å lete etter spøkelsene i hodet ditt. Du trakk deg fra den finstemte balansen med naturen og begynte å løpe etter noe du er blitt fôret med på en eller annen læreanstalt. Den viten jeg snakker om finner du ikke i lærebøker. Derfor er den kontroversiell, men også universell. Før du sier noe mer, er det blitt kaldere?

EGIL: Ja… hvordan kunne du vite…?

NIARBON: Nå må du lytte med hele kroppen og ikke bare hjernen. Det handler om at du tillater deg å bli en del av sammenhengen, en del av det usagte og det som ikke er delt opp. Selvsagt er du allerede det, men du har lært deg til å tenke og handle separert fra helheten. Det er det som er basis for forskning og unødvendig kunnskapsopphopning. Om tusen år vil hodene våre være så tunge at vi ikke klarer å stå oppreist! Kanskje du skulle gjøre et forsøk på å tillate deg selv å være fri og lekende.

EGIL: Men hvordan kan det ha seg at elgen er mer intelligent enn oss?

NIARBON: Elgens intelligens er annerledes, mer intelligent fordi den hjelper elg til å bli Elg. Elgen handler ut fra det som er nødvendig i en hver situasjon. Den samspiller med sine omgivelser, og interaksjonen foregår direkte, uten forsinkelser eller forvirring. Det moderne mennesket har trukket seg fra sin naturlige verden. Elgen forsøker seg ikke på noe sånt. Den søker seg selv som Elg.

EGIL: Hvordan kan du si at vi har trukket oss ut? Er ikke det bra – og nødvendig? Vil ikke mennesket fx fryse i hjel hvis det skulle forsøke å være elg?

NIARBON: Mennesket skal være menneske, og at elgen skal være elg. Men vi mennesker begynte en gang å tro at tenkning for tenkningens skyld kunne gjøre oss lykkeligere, og så begynte vi å lage vår egen unatur. Derfor lærer de unge en masse ting de aldri får bruk for, ting som høres vitenskapelige ut men som stenger for både utsikten og innsikten. Alt mens livet lever rundt oss. Det er nesten så en får lyst til å konvertere til elg!

EGIL: Har du vurdert det?

NIARBON: Det har jeg. Jeg har gått mye rundt i elgskinn og manet fram elgen i meg. Til slutt fant jeg ut at også det bare ble vitenskap. En metode som skulle løse alle mine problemer. Nå lever jeg bare som den jeg er.

EGIL: Mange moderne mennesker blir redde når de kommer ut i Naturen. Det virker skremmende. Hvorfor tror du det er slik?

NIARBON: De frykter det ukjente. De er ikke tilstede. De føle seg separert fra den naturlige verden. Men det er ingen vei utenom – du må ta det første steget inn i Naturen! Snart oppdager du at den elsker å bli sett og bli tatt på. Den elsker å leke. Av og til elsker den å si Bøh! Men nå gidder jeg ikke å snakke mer.

EGIL: Bare én ting, jeg kjenner meg ikke igjen, har vi gått oss vill?

NIARBON: Vi har ikke gått oss vill, vi er kommet Hjem. Nå ber jeg om at vi går resten av turen i taushet.

EGIL: -

Utdrag fra Flux livsfilosofisk magasin #39 «Intelligens» (2005)