Hvorfor ikke leve som konge?

I to timer hadde Tom sittet i dype tanker med en kontrakt foran seg på bordet. Burde han skrive under? Det var hans egen framtid som sto på spill. Hvis han ikke skrev under, ville livet sannsynligvis bli lite å skryte av. Skrev han under, ville han garantert bli en berømt rockestjerne og veldig tilfreds med det. Haken var bare at det første livet var et ’virkelig’ liv, mens det andre var et liv i en ’opplevelsesboks’.

I slike bokser opplever man bare spennende og tilfredsstillende ting. Men haken er som sagt at den som går inn i boksen, ikke er klar over at han mister kontakt med virkeligheten, at alt han opplever bare er en illusjon. Han opplever fullt og helt at han lever et vanlig liv i en vanlig verden – med den viktige forskjell at alt går i hans favør, at han er en vinner hele veien. Tom er klar over at han vil føle seg som konge så snart han går inn i boksen. Hvorfor kvier han seg?

Kilde: Robert Nozick, Anarchy, State and Utopia (Basic Books 1974), kapittel 3

Vi skjønner hvorfor Tom kvier seg. Livet i ’opplevelsesboksen’ er i våre øyne ikke et ekte liv. Men skjønner vi hvorfor vi helst vil leve et ekte liv, selv om det er fullt av motgang og problemer? En tilhenger og en motstander av at Tom skal undertegne kontrakten, kan blant annet komme med følgende poenger:

”Hva vil det egentlig si å leve et ’ekte’ liv, å være en ’ekte’ person? Man er u-ekte bare i den grad man later som man er en annen? Men Tom vil ikke late som han er en annen hvis han går inn i ’opplevelsesboksen’. Han er like mye Tom der som han er her.”

”Kanskje det. Men i virkeligheten blir man rockestjerne bare ved å jobbe hardt for det.”

”Hallo! Hva vet du om rockestjerner? De er stort sett talentløse artister med flaks. ’Berømmelsen’ i boksen og berømmelse i vår verden har faktisk mye til felles. Det som gjør boksen så tiltrekkende er nettopp dette: Du må være så forbasket heldig her i livet; du må ha flaks med når og hvor du er født og hvem foreldrene dine er, du må ha evner som samfunnet setter pris på, du må få kontakt med riktige folk til riktig tid, og så videre. Hvem kan med hånden på hjertet si at han foretrekker livets sjansespill framfor garantert lykke?”

”Likevel bør ikke vi mennesker bryte kontakten med virkeligheten?”

”Den verden du lever i, er uansett bare summen av det du ser, hører, føler, lukter og smaker. Er dette mer virkelig bare fordi det er forårsaket av subatomiske prosesser som ikke engang mikroskoper kan oppdage. Hvorfor kan ikke silikonbrikkene i en datamaskin gjøre en like god jobb? Kanskje du bør tenke over hva det vil si å være virkelig. Selv den forståelse vi har av en verden ’bak’ erfaringene våre er basert på observasjoner og eksperimenter ’innenfor’ rammen av våre erfaringer. Virkeligheten er kanskje bare tilsynelatende så virkelig som du tror.”

”Jeg kan ikke utelukke at du har rett.”

Men du føler fortsatt at du forstår hvorfor Tom kvier seg. Den motvilje de fleste av oss føler mot å gå inn i en slik ’opplevelsesboks’, skyldes nok først og fremst at vi ønsker å leve i tråd med vår egen vilje og våre egne anstrengelser i retning av hva vi mener er best for oss – selv om dette innebærer tabber og nederlag. Vi ønsker å styre våre liv selv, å være ”helten i vårt eget liv.” I så fall viser dette en viktig ting: Når vi tenker over hva som er godt for oss, tar vi ikke bare hensyn til gode opplevelser. Hadde vi bare brydd oss om gode opplevelser, ville vi gått inn i ’opplevelsesboksen’ uten å blunke. 

Fra boken Grisen som ville bli spist av Julian Baggini, utgitt på Flux i 2006.