Hva gjør du når du ikke kan gjøre noe som helst?

“En passende tid for ikke å gjøre noe, er når du føler at du står fast”, sier Eisenstein i boken En vakrere verden er mulig. Det er ikke alltid det er meningen at vi skal gjøre noe, selv om alle instinkter driver oss mot handling. Det er ikke alltid det er bedre å være i bevegelse bare for bevegelsens egen skyld, dersom vi ikke har noen mål og mening med den. Noen ganger er det tvert i mot bedre å ikke gjøre noe som helst, og bare vente til vi vet hva det er vi faktisk trenger å gjøre med situasjonen – selv om stillstanden kanskje kjennes som det verste vi kan gjøre.

“Det er ingen grunn til å være redd for dette stedet”, fortsetter han. “Det er en kilde vi må vende tilbake til hvis vi skal frigjøre oss fra de fortellingene og tilbøyelighetene som holder oss fanget.” Dette er mellomrommet mellom fortellingene, det rommet som finnes etter at den gamle fortellingen om menneskenes verden har begynt å dø, og før den nye fortellingen har trådd frem for oss. 

I dag deler vi utdrag fra to av våre bøker med deg. Det første er nettopp fra Eisensteins En vakrere verden er mulig, hvor han snakker mer om dette med å ikke handle, men heller tørre å la oss selv kjenne på villrådigheten, frem til de beste handlingsalternativene trer frem for oss og tåken letner.

Hvis vi står fast, men velger å ikke gå inn i dette stedet av tomhet, vil vi til slutt ende opp der likevel. Du er kanskje kjent med denne prosessen på et personlig plan. Den gamle verdenen faller sammen, men den nye har ikke trådt frem. Alt som virket varig og virkelig, viser seg å være en slags hallusinasjon. Du vet ikke hva du skal tenke eller gjøre; du vet ikke hva noen ting betyr lenger. Den livskursen du hadde staket ut, virker nå meningsløs, og du kan ikke se for deg en annen. Alt er usikkert. Tidsrammen skrumper inn, det handler ikke lenger om år, men denne måneden, denne uken, i dag, kanskje til og med nåværende øyeblikk. Uten illusjonen av orden, som tidligere så ut til å beskytte deg og filtrere sannheten, føler du deg naken og sårbar, men du har også en slags følelse av frihet. Muligheter som ikke engang eksisterte i den gamle fortellingen, ligger nå foran deg, selv om du ikke vet hvordan du skal komme dit. Utfordringen i vår kultur er å tillate seg selv å være på dette stedet, å stole på at den neste fortellingen vil tre frem når tiden imellom tar slutt, og at du vil kjenne den igjen. Kulturen vår vil at vi skal fortsette fremover, handle. Den gamle fortellingen vi legger bak oss, som vanligvis er en del av den samstemte fortellingen om mennesket, slipper oss bare svært motvillig.

Så hvis du befinner deg på dette hellige stedet mellom fortellingene, vær så snill å bare bli der. Det er skremmende å miste de gamle sikkerhetsstrukturene, men du vil se at selv om du kanskje mister ting det var utenkelig å miste, så kommer det til å gå bra. Det finnes en slags nåde som beskytter oss når vi befinner oss mellom to fortellinger. Det betyr ikke at du er beskyttet mot å miste ekteskapet ditt, pengene dine, jobben eller helsen – faktisk er det sannsynlig at du kommer til å miste en av disse tingene – men selv om du mister noe av dette, så går det likevel bra. Du vil oppdage at du er i nærmere kontakt med noe som er mye mer verdifullt, noe som branner ikke kan ødelegge og tyver ikke kan stjele, noe ingen kan ta fra deg, og som du ikke kan miste. Vi taper det av syne innimellom, men det finnes alltid der, og det venter på oss. Dette er det hvilestedet vi vender tilbake til når den gamle fortellingen faller sammen. Når tåken letter, mottar vi en virkelig visjon av den neste verdenen, den neste fortellingen, den neste livsfasen. Ut fra foreningen av visjonen og tomheten vokser det frem en storslagen kraft.

Jeg skrev at «muligheter som ikke engang eksisterte i den gamle fortellingen, ligger nå foran deg, selv om du ikke vet hvordan du skal komme dit». Det er en temmelig god beskrivelse av et sted vi er på vei til i samlet flokk. De av oss som på forskjellige måter har forlatt den gamle fortellingen om mennesket, er bærere av innsikt på vegne av den samlede menneskeheten. Når sivilisasjonen som et hele går inn i mellomrommet mellom fortellingene, er den rede til å ta imot disse visjonene, teknologiene og de sosiale formene for sameksistens. 

Det andre avsnittet vi deler i dag, er fra Fredricksons LOVE 2.0. Dette er en meditasjonsøvelse du kan bruke dersom du trenger å komme i kontakt med en indre ro mens verden stormer rundt deg og alt ser usikkert ut, og som kan hjelpe deg med å åpne hjertet ditt i det du kjenner at det er i ferd med å snøre seg sammen. 

Finn et godt sted å sitte der du ikke vil bli forstyrret. Om du sitter på en stol, gli bakover i setet slik at nederste del av ryggen har god støtte. Plassér begge føttene flatt på gulvet. Rett ut ryggen, slik at ryggraden, nakken og toppen av hodet ditt strekker seg mot himmelen. Trekk skuldrene litt bakover og nedover, slik at brystkassen skyter ørlite grann frem og gir bedre plass til hjertet ditt. Da vil du åpne for de positive følelsene du ønsker å formidle. Vend blikket ditt nedover for å unngå visuell støy. Om det føles riktig for deg, kan du lukke øynene.

Begynn med å ta to eller tre dype åndedrag, og vend oppmerksomheten mot hjertet. Se for deg hvordan hvert innpust fysisk påvirker hjertet. Husk at hjertet ligger mellom lungene. Tenk på hvordan hvert innpust gir hjertet en lett massasje – en øm, vuggende omfavnelse. Pust helt vanlig. Fortsett med å fokusere på hjertet. Tenk over hvordan hvert innpust gir deg næring når hjertet tar til seg livgivende oksygen. Oksygenets reise – fra luften rundt deg, via lungene og så videre til det bankende hjertet og blodstrømmen – er den mest grunnleggende og ubrutte forbindelsen mellom deg og resten av verden. Den enkle rytmen av inn- og utpust vever sammen alt som er inne i deg, med alt som er utenfor kroppen din. Hvert nytt åndedrag skaper en enhet ettersom alle mennesker tar til seg av denne næringen som jordas atmosfære så sjenerøst gir oss. Vi drikker alle fra den samme brønnen. Legg merke til hvordan du i dette øyeblikk tar inn oksygen fra livsbrønnen som omgir deg.

Når du er klar, kan du spørre kroppen din hvordan det står til med den i dag, i dette øyeblikket. Har du vondt noen steder? Er du bekymret eller anspent i deler av kroppen? Eller er du oppspilt og full av forventning? Uansett hva det er, skal det ikke fortrenges. Behagelig eller ei, slipp følelsen inn. Aksepter den som en del av hva det innebærer å være deg i dette øyeblikket. Møt følelsen med åpenhet og nysgjerrighet. Utforsk. Legg merke til hvordan følelsen spiller seg ut i kroppen din, og hvordan de kroppslige følelsene forandrer seg fra ett øyeblikk til det neste. 

Om følelsen er behagelig eller ubehagelig, bare legg merke til den og aksepter den. Om omstendighetene i livet ditt er positive eller negative for tiden, legg merke til og aksepter omstendighetene. Se på dem som uunngåelige opp- og nedturer som alle mennesker opplever, uansett hvor de hører hjemme. Og like sikkert som at alle mennesker opplever opp- og nedturer og har behagelige og ubehagelige følelser, lengter alle mennesker – over hele kloden – etter å føle seg bra, trygge, fredfulle og friske.

Samtidig som du er klar over lidelsens unngåelige natur og den grunnleggende likheten mellom mennesker, kan du velge å ønske deg selv alt godt. Du fortjener denne godheten like mye som alle andre. Prøv nå å formulere hensikten med øvelsen du er i gang med. Det vil lyse opp den veien du har valgt å gå og hjelpe deg å finne tilbake til den når bevisstheten uunngåelig går seg vill underveis.

Begynn med å tenke på dine egne gode sider. Om det hjelper, kan du kort se for deg en hendelse som er eksempel på disse gode sidene. Du trenger ikke sette i gang et omfattende søk etter den «beste» egenskapen du har, eller det «beste» eksemplet. Slå deg til ro med det som måtte dukke opp. Du trenger ikke å dømme eller gradere. La det bare være en påminnelse om noe som er positivt ved deg selv, noe ved deg som rører deg i hjertet. Deretter sier du inni deg de klassiske ønskene hentet fra loving-kindness, denne gang rettet mot deg selv. Velg den ordlyden som passer best for deg.

Måtte jeg føle meg trygg og beskyttet.
Måtte jeg føle meg lykkelig og fredfull. 
Måtte jeg føle meg sterk og frisk.
Måtte jeg leve et godt liv.

Forestill deg at du er en god venn av deg selv. Det kan være nyttig å visualisere de varme og ømme følelsene du får ved å se et nyfødt barn eller en søt, liten kattunge. Kjenn etter hvordan ansiktet ditt mykner og hjertet svulmer. Se nå for deg at du sender disse ømme og varme følelsene til deg selv.

Måtte jeg føle meg trygg.
Måtte jeg føle meg lykkelig.
Måtte jeg føle meg frisk.
Måtte jeg leve et godt liv.

Ta en liten pause mellom hver av disse øvelsene for å rette oppmerksomheten mot kroppen, og da spesielt mot hjertet. Legg merke til og aksepter fullt og helt alle følelser du måtte kjenne. Denne øvelsen handler om mer enn å repetere noen forslitte fraser. De er bare en døråpner slik at du skal kunne åpne hjertet for mer aksept og godhet. Ved å rette fokus mot hjerteregionen opplever du forandringene mens de skjer.

Hvis du vil, kan du også sette på litt rolig musikk mens du mediterer eller reflekterer over kjærligheten i deg. Vi kan anbefale denne, hvis du ikke vet hvor du skal begynne å lete:

Om du vil lese mer om Loving-Kindness og om det å stoppe opp og ta en pause før du velger å handle, lanseres snart Om å praktisere fred i en krigersk verden, av buddhistnonnen Pema Chödrön.

Du kan også lese mer om menneskehetens nye fortelling om seg selv i Eisensteins En vakrere verden er mulig, og få flere gode meditasjonsøvelser i Fredricksons LOVE 2.0.