Følelsene har et budskap

I november lanserte Astri Hognestad boken «Følelser - ditt indre navigasjonssystem» på Litteraturhuset. Her er et utdrag fra samtalen, hvor også nevrologen Antonie Giæver Beiske deltok.

Flux v/ Trine-Line Biong: I boken skriver du mye om de forbudte og brysomme følelsene. Hvorfor trenger vi disse følelsene?

Astri Hognestad: Jeg tenker at de ofte inneholder et viktig budskap. Hvis vi lærer å bli kjent med dem og forstå hva de handler om, hvor de kommer fra, er de en kilde til utvikling. Når vi føler oss såret, hender det at noe gammelt blir berørt. Av og til er det nødvendig å sette til side egne følelser, men det bør være et bevisst valg. Da må man si til barnet i seg selv: Vi skal ha en prat om dette senere, men akkurat nå må jeg gjøre ferdig det jeg holder på med.

Flux: Jeg har følt misunnelse mange ganger. Det er ikke noe jeg synes er ok å vedkjenne meg eller snakke høyt om.

Astri: Det er viktig å se om misunnelsen henger sammen med sorg over tap, eller sorg over å ikke ha blitt sett. Hvor kommer den fra opprinnelig? Du kan bruke det som en invitasjon til å utforske hvor du selv står i livet, og se om det er noe du kan forandre. Misunnelse henger gjerne sammen med lav selvfølelse. Er du misunnelig på noen som har fått til en jobb du selv gjerne skulle gjort? Kanskje er det andre ting du kan gjøre som styrker selvfølelsen din. Da bygges misunnelsen ned.

Flux: Stadig flere følelsesmessige tilstander får sin egen psykiatriske diagnose. Hva tenker du om det?

Astri: Jeg tenker at mange kan ha nytte av å få en diagnose, men vi har mange eksempler på at mennesker trenger å bli møtt akkurat der de er, uten at diagnosen kommer først. Prat om diagnoser kan skape distanse til mennesker som kommer og søker hjelp. Utgangspunktet må være at man blir lyttet til og møtt følelsesmessig. Så kan diagnosene komme etter hvert. Sorg og tristhet er naturlig. Det er følelser som må gis tid og rom. Det er forskjell på hvor lang tid folk trenger for å sørge over noe, og sorg er ikke farlig.

Flux: Er det noe vi alle bør vite om hjernen, som kan gi oss bedre måter å håndtere følelser på?

Astri: Jeg er blitt veldig opptatt av at kropp og følelser danner en enhet. Da måtte jeg bli bedre kjent med hjernen. Jeg fikk hjelp av Tone som er nevrolog. Jeg har også lest en tysk hjerneforsker, Gerald Hüther. Han snakker om at vi lett lager motorveier i hjernen. Vi danner reaksjonsmønstre. Det kan være at vi tar ansvar der vi ikke behøver, som et reaksjonsmønster for å føle oss bra nok. Og likevel føler vi oss ikke bra nok. Jo mer vi utvikler slike mønstre, jo større blir motorveiene. Jeg har lært at vi ikke trenger å beholde motorveiene, fordi hjernen er plastisk. Hüther sier: «Vi har ikke en hjerne som kan utvikles gjennom hele livet for at vi skal dvele i det som er behagelig for oss, men for at vi skal begi oss på vei.» Har du noen formening om det, Tone?

Antonie Giæver Beiske (heretter kalt Tone): Når du får stram nakke, vondt i brystet, sover dårlig, er urolig, da har du et valg. Du kan lene deg tilbake og ta beroligende, eller du kan spørre: Hva er feil? Kunnskapen må du ofte skaffe deg selv, og den må være på ditt eget nivå. Har du fått en motorvei som har satt seg fast, gå inn i den og tenk: Hva er det som gjør at jeg føler meg urolig?

Astri: For å bygge ned motorveier trenger vi ikke bare å finne årsakene til dem, vi trenger også nye erfaringer. Å gjøre lystbetonte ting kan kanskje hjelpe?

Tone: Når du gjør noe lystbetont, mobiliseres hjernens plastisitet mye bedre og fortere. Du får tilbake energi, motivasjon og overskudd. Da får du den løsningsorienterte mestringen, i steden for en passiv løsning hvor du blir deprimert og ikke har overskudd til noe. Mange av oss gjør mye MÅ MÅ MÅ. Mitt råd er å dele det du skal gjøre i tre: Det du må, det du bør og det du har lyst til. Blir må-potten for stor, må du gjøre noe med det. Så kan du  hoppe over det du bør, slik at du får tid til det du har lyst til. Hvis det du bør virkelig må gjøres, vil det før eller siden havne i MÅ-potten.

Les mer om Astri Hognestads bok «Følelser - ditt indre navigasjonssystem».