En større virkelighet
Fysikeren David Peat skrev boken Science, Order and Creativity (1987) sammen med David Bohm.
Etter Bohms død skrev Peat biografien Infinite Potential: The Life and Times of David Bohm.
Her er noen korte punkter fra boken.
- Hvilken virkelighet finner vi bak det målbare universet? Dette må vi nærme oss gnostisk, forsøke å overskride tradisjonelle religiøse forestillinger. Vi finner ingen sikkerhet i grunnleggende posisjoner. Det eneste sikre finner vi i prosessen, bevegelsen (holobevegelsen, slik Bohm forsøkte å formulere det). Ikke minst med matematikeren og filosofen Alfred North Whitehead som kilde til inspirasjon.
- Som barn gikk Bohm rundt og forestilte seg at det måtte finnes en annen og større virkelighet enn den han opplevde. Etter hvert fant han at vi var bundet og begrenset av språket, og han begynte å arbeide seg frem mot en virkelighet som tok kvanterelasjoner på alvor. Fysikere flest overså dette arbeidet. Bohm mente at vi trengte en ny orden fremfor en ny teori. Og han lette etter nye språkformer – rheomode – som ikke var forurenset og som bedre kunne uttrykke flyt, bevegelse.
- Robert Oppenheimer (innflytelsesrik fysiker) samarbeidet først med Bohm, men anbefalte senere å ikke gi ham sikkerhetsklarering og sendte deretter ut meldinger om å ignorere Bohms teorier. Alt mens Bohm selv søkte en dypere orden for tilværelsen og lette etter hva som kunne ligge under den virkelighet vi først og fremst kjenner gjennom språket. Derav en manifest, utfoldt, explicate order og en underliggende innfoldt, implicate order. Vi kunne også tenke oss superimplicate orders. Alt sammen i interaktiv holobevegelse.- Bohms somasignificance pekte mot en ny måte å forstå det problematiske forholdet ånd-materie på – et forhold han kunne anskueliggjøre som polene på en magnet. Vi springer ut av et udelt univers, med et kontinuum mellom materie, energi og mening. Naturlig og normalt er vi fullkomment kreative vesener. Utfordringen er å oppheve blokkeringer som hindrer den kreative utfoldelse.
- Bohm var revolusjonær i den forstand at han uavkortet søkte sannhet og fornyelse i tider med særdeles sterke uttrykk for bedrag og selvbedrag. Gjennom hele livet så han for seg en større virkelighet, med nye former for frihet og menneskelig utfoldelse.