Den åttende dag

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. En mindre kjent del av historien, er hva Gud gjorde da han hadde hvilt ut på den sjuende dag. 

Som kjent fra Første Mosebok svevde Guds Ånd over vannene, det ble lys og Gud sa både det ene og det andre om hvordan Jorden skulle være. Da himmelen og jorden var fullført, hvilte Gud en hel dag. Neste morgen ble han vekket av fuglene, og følte seg så frisk og opplagt at han ville lage en dag til. Dermed oppsto den åttende dag, som han ga navnet Jorddag. Gud sa:«Det skal bli lys også i menneskers sjel! Se, jeg gir dere tanker som setter frø og følelser som løper løpsk, så dere kan se en mening med fe, kryp og store sjødyr, for ikke å snakke om vannet under himmelhvelvingen. La oss lage mennesker som tenker selv!»

Og Gud sa enda mer når han først var så godt i gang: «Se, jeg gir dere ideer som bærer frukt, alle som finnes på hele jorden, og særlig slike som driver dere ut i fristelser, så dere kan lære av deres feil. Så vidt jeg vet er det den eneste måten å lære på!»Gud var ikke snau, så han plantet en helhetlig virkelighetsforståelse i menneskers sjel, og lot den være såpass vanskelig tilgjengelig at den krevde både åpen dialog og ny tenkning. Dette vil nok gi menneskene mye utvidet kommunikasjon å fryde seg over, tenkte han. 
Gud velsignet den åttende dagen og lyste den hellig. For etter denne dagen kunne han hvile enda bedre, viss på at det ikke var hans skyld hvis mennesker ikke utviklet seg, og valgte å frykte og drepe hverandre isteden. Den åttende dag ble en bevegelig helligdag mellom søndag og mandag, som dukket opp når menneskene minst ventet det. Derfor ble den også kalt et mirakel.