Magasin
Tankesprang
Jarvis Jay Masters sitter på dødscellen i San Quentin-fengselet i USA. Er han uskyldig dømt? undrer journalist og forfatter David Scheff.
Eva Meijer tar oss med inn i sin egen opplevelse og forståelse av det hun kaller en slags hjerneråte.
Vi oppfatter virkeligheten som konkrete gjenstander, men kvantefysikken avslører den som noe mye merkeligere, skriver Astri Hognestad.
I barnesangen Er det ikke rart heter det «Jeg tror det ikke før jeg får se det». Kanskje det hadde vært en bedre start på livet om vi fikk høre «Jeg ser det ikke før jeg får tro det».
Gestaltterapeut Vikram Kolmannskog reflekterer over den moderne formen for mindfullness, som markedsføres som en teknikk for å mestre stress.
Fri verdenshandel har rykket bort grunnlaget for lokalt produsert mat og ført til hungersnød i fattige distrikter som tidligere hadde nok mat.
Er bevissthet begrenset til mennesker og kanskje andre livsformer på Jorden, eller fins det også andre steder i kosmos? spør Ervin Laszlo.
Det viktig å skille mellom ytre og indre grunner for skyldfølelse, skriver psykoterapeut Astri Hognestad.
Hos afroamerikanere er prostatakreft dobbelt så vanlig som i den hvite amerikanske befolkningen. Gabor Maté ser nærmere på psykologiske faktorer.
Da David McCullough begynte som engelsklærer ved en vidergående skole i Massachusets i 2002, ble han bedt om å gjøre unntak for svarte elever.
Uten spenning, kamp og kampens utfall synes skjebnen å falme, og livet kan synes blekt tamt.
Å kunne takle å være alene er viktig for menneskers utvikling, skriver psykoterapeut Astri Hognestad.
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. En mindre kjent del av historien, er hva Gud gjorde da han hadde hvilt ut på den sjuende dag.
Jo dypere våre nye, kraftige instrumenter søker inn i universet, jo flere mysterier avdekker de, skriver Ervin Laszlo (fra boken «Revolusjon i vitenskapen»).
Tunge ting faller raskere i bakken. Solen går i bane rundt jorden. Fakta eller overtro? Svar fort! Pål Johan Karlsen utfordrer deg til å undertrykke «overtroiske» impulser.
Da Charles Eisenstein kom til Taiwan, fikk han utfordret verdensbildet sitt (fra boken «En vakrere verden er mulig»).
Da spanjolene erobret Sør-Amerika på 1500-tallet, slo de hardt ned på indianernes bruk av psykoaktiv sopp. Michael Pollan forteller hvorfor i dette utdraget fra boken «Psykedelisk renessanse».
En overgangsrite gjør deg klar til å «gjenfødes» som en ny person. Rupert Sheldrake mener én av grunnene til at unge mennesker tar psykedeliske stoffer, er at det fungerer som et slikt ritual.
Det å være kritisk til at konsernmakt ødelegger lokalt landbruk og lokal natur, har ingenting med mangel på åpenhet overfor verden å gjøre, skriver Kari Gåsvatn.
Skal vi berge helsa, klimaet og artsmangfoldet, må vi spise annerledes. Det er ikke lett når matindustrien gjør sitt beste for å bedra oss, skriver Kari Gåsvatn.
Menneskeskapte klimaendringer er et resultat av vårt verdenssyn, vår sivilisasjons mytologi, skriver Charles Eisenstein. Hvis det var opp til teknologien å redde oss, hadde den allerede gjort det.
Er det lurt å tro at man har hatt en lykkelig barndom, hvis sannheten er en annen? Gabor Maté skriver om en kvinne som utviklet spiseforstyrrelser.
René Toft Simonsen skriver om den middelaldrende kvinnens usynlighet, både på film og i samfunnet utenfor.
Marit Fagerheim Wiik giftet seg med flyktningen Ali Djabbary fra Iran. Her forteller hun om sin iranske svigermor Ozra og hennes syn på ekteskapet. (Fra boken «Å elske en flyktning»).
Mye av det vi kaller personlighet er ikke medfødte særtrekk, men mestringsstrategier vi tilla oss i barndommen.Noen slike strategier øker risikoen for sykdom ved å gjøre oss mer utsatt for kronisk stress, skriver Gabor Maté.
Vi må skape holdninger i arbeidsliv, skole og helsevesen som gjør at vi lærer å forholde oss til følelsene våre, skriver Astri Hognestad.
Barn lærer om kretsløp i naturen, om mikroorganismene i jorda og dyrking uten insektfiendtlige sprøytemidler. Som voksne skal de ut i en verden som ikke tar hensyn til dette, skriver Kari Gåsvatn.
Astri Hognestad skriver om skamfølelsen som undergraver selvfølelsen, fra boka «Følelser – ditt indre navigasjonssystem».
Kan vi forandre verden ved å appellere til folks følelse av skyld og skam? Denne tankegangen tilhører adskillelsens tidsalder, skriver Charles Eisenstein.
Fossile brensler er med oss overalt, også der vi minst tenker over det. Mye må endres i løpet av det neste tiåret, skriver Jens-André P. Herbener.