Magasin
Forskning
Psykiater Bessel van der Kolk skriver om traumatiserte barn, og diagnoser som tilslører traumene.
Kvantefysiker Fred Alan Wolf søker å bygge bro mellom kvantefysikk og psykologi i møte med sjamaner. Artikkelen er først publisert i Flux livsfilosofisk magasin #19 Makt (2000).
Henrik Tschudi skriver om kvantebiter og lag med bevissthet. Artikkelen er først publisert i Flux livsfilosofisk magasin #34 Hva nå? (2003).
Vi kan ikke tenke en eneste tanke uten at det skjer noe fysisk i kroppen vår. Åse Dragland skriver om kroppsspråket.
Egoet er vår viktigste mentale konstruksjon, men det kan også gjøre oss ensomme og deprimerte. Da kan en opplevelse av ego-oppløsning hjelpe, skriver Michael Pollan.
Dyrs intelligens er lenge blitt målt etter menneskelig målestokk. Dermed går vi glipp av viktig kunnskap om dyrenes språkevne, mener Eva Meijer.
Ingen av de kjente fysiske lovene forbyr reiser i tid, og nå har professor Ronald Mallett funnet en metode for tidsreiser som er mer jordnær enn den tradisjonelle ormhull-metoden.
Virus kan spille flere roller enn vi tenker over. Horisontal genoverføring ved bakterier og virus kan i prinsippet krysse alle artsgrenser, skriver Trond Skaftnesmo.
I videoen kan du se hele foredraget til Michael Pollan, samt samtalen med Ole Martin Moen i etterkant.
En gruppe studenter konsentrerte seg om aktiviteter som gjorde dem lykkelige, mens en annen fokuserte på det som ga mening. Emily Esfanahi Smith forteller hvordan de følte seg tre måneder senere.
Psykologisk forskning viser at det er mange fordeler ved å bli eldre, skriver Pål Johan Karlsen.
Da vi annonserte den siste utgivelsen fra Flux forlag, ble noen av våre faste følgere skeptiske. Boka «Psykedelisk renessanse» av Michael Pollan handler om en gruppe forbudte stoffer, hvordan de ble misforstått og hvordan de kan brukes konstruktivt.
Da Michael Pollan utforsket psykedeliske stoffer, oppdaget han at det fins et liv etter egoet. Hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem ble stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?
Hva fratar vi dagens barn når de mister kontakten med naturen? Åse Dragland gir noen svar, fra boken «Slik påvirker naturen oss».
Rike Japan har dobbelt så høy selvmordsrate som fattige Sierra Leone. Land som er kåret til verdens lykkeligste, som Danmark og Finland, har også mange selvmord. Emily Esfahani Smith sier vi må begynne å snakke om mening, ikke bare lykke. (Utdrag fra boka «Glem lykke - finn mening»).
Nesten alle eksperter er enige om at barn trenger og ønsker klare regler. Men hva er egentlig en klar regel for et barn? Roy F. Baumeister og John Tierney gjør oss klokere, fra boka «Viljestyrke».
Rupert Sheldrake skar opp og kvernet rotter da han studerte ved Cambridge. Noe forsvinner når vi prøver å forklare organismer på denne måten, skriver han.
Unge folk som virker håpløst udisiplinerte på skolen eller på jobb, kan konsentrere seg i timevis med spill. Her får du forklaringen, fra boka «Viljestyrke» av Roy F. Baumeister og John Tierney.
Stresser du deg syk selv om du ikke har vært utsatt for traumer? Gabor Maté skriver om en annen årsak til uheldig emosjonell utvikling.
Kroppen kan ikke forstås isolert fra sinnet. Den kanadiske legen Gabor Maté skriver om kronisk stress og den emosjonelle kompetansen som beskytter oss.
Hva skjer med en generasjon av barn og unge som sitter stille foran en skjerm? Guttorm Fløistad gir oss noen fakta og forslag til løsninger.
Det er barnets typiske egenskaper som gjør oss til mennesker, skriver Trond Skaftnesmo. Da blir det feil å forkorte barndommen og forkaste leken tidligst mulig.
Kunnskap om kroppsspråket vårt kan redde liv. Det fikk en politimann i Bergen erfare, på den harde måten.
Vår kultur gir oss et bestemt syn på hva kjærlighet er. Det kan hindre oss i å nyte godt av vitenskapelige funn om kjærlighetens natur.
Når noen forulemper oss, tror vi at vi blir i bedre humør av å ta hevn. Men psykologisk forskning viser noe annet. Det skriver Pål Johan Karlsen i boken «Psykologi i et nøtteskall». Ikke ta igjen!
Både sukkerpiller og «ekte» medisin virker bedre når vi tror på den. De beste legene benytter seg fullt ut av placeboeffekten.
Medisinske forskere bør studere hvordan vi kan utnytte placeboeffekten bedre. Da kunne legene fått et effektivt, energibasert verktøy til å behandle sykdom. Det skriver forskningsjournalist Åse Dragland.
Det å ivareta de åndelige eller «oseaniske» følelsene styrker arbeidsetikken, tilfredsheten med livet og evnen til å håndtere lidelse og død. Pål Johan Karlsen skriver mer om det i boken «Psykologi i et nøtteskall». Her er et utdrag.
Vi drømmer om noe vi tror vil gjøre oss lykkelige. Men vi har en tendens til å ønske oss feil ting, skriver Pål Johan Karlsen.
Bevisstheten utforskes med mange ulike metoder, men konklusjonene er forbløffende like, skriver Ervin Laszlo.