Jeg la om kosten og ble gladere

Trine-Line Biong Valentiner

Jeg har hatt kreft to ganger. Jeg er 46 år og villig til å gjøre en innsats for å dø av noe helt annet enn kreft når tiden er inne — om en lang stund. 

Nåvel, alt er relativt, men «en lang stund» for meg vil si fire tiår til. Da Kinastudien krysset min vei som forlagsredaktør, var jeg nettopp ferdig med etterbehandling og veldig åpen for innspill til hvordan jeg kunne hjelpe meg selv til å være frisk. Jeg kastet meg over kapitlet om kreft og ernæring og ble veldig nysgjerrig. Spiren var sådd. Hvorfor ikke kutte ut kjøtt for en stund? Tre måneder kunne jeg klare.

Spaghetti med tomatsaus og smurt avocado på grovt brød var gjengangere i begynnelsen. Så fant jeg noen veganer-blogger og fant fort ut at det ikke var så vanskelig som jeg hadde trodd å lage mat uten både kjøtt og meieriprodukter. Melk var ikke vanskelig å kutte ut — ost var verre. Det hender jeg spiser ost. Målet mitt var ikke å bli ren vegetarianer eller veganer, men å putte i meg mindre hormoner og sukker som kan være kreftfremkallende.

I kjølvannet av Kinastudien fikk jeg tilsendt flere manus med emner rundt ernæring, kosthold og dyrevelferd. Ett av dem var: Why we love dogs, eat pigs and wear cows av Melanie Joy. Forfatteren stiller følgende spørsmål: Hvordan har det seg at vi elsker våre kjæledyr så høyt? Kjæledyr gir oss som oftest dyp mening og betingelsesløs kjærlighet. Og så snur vi oss mot et annet dyr og kaller det middag. Den språklige forskjellen, gir den oss rett til å behandle middagsdyrene på verst tenkelig måte, så lenge det senker kiloprisen? Jeg leste om hva som ofte hender på slakterhus, for eksempel hvordan dyrene blir flådd i bevisst tilstand. Etterpå satt jeg og gråt, og orket ikke å lese kapitlet ferdig. Ikke da.

Kinastudien tar sin tid å pløye gjennom. Den er vel verdt det. Den handler både om helse og tvilsomme forhold rundt de store produsentene av meieri- og kjøttprodukter. Hvordan blir vi påvirket av deres egne informasjonskampanjer? Gidder vi å stille spørsmål som: Er det virkelig slik? Er dette bra? Må det være sånn? Eller: Hvor bevisst er jeg det jeg velger å spise?I begynnelsen var målet mitt en sunn livsstil, med smalere livslinje, mindre sukker og mindre hormoner. Etter hvert ble det også et etisk valg.

Vegetarian-buzzards

I dag er det litt over ett år siden jeg sluttet å spise kjøtt. Jeg er ti kilo lettere. Jeg spiser alle steder. Noen ganger ber jeg om litt mer av en ingrediens og ingenting av en annen. Det funker bra. Jeg er også mindre trist og mer glad. Jeg vil fortsette med dette en god stund til. Jeg slutter meg til antropologen Jane Goodall, som sa: «Nøkkelen er hele tiden at hvert eneste individ er viktig, og at hvert eneste individ kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted.»

Tips jeg følger som kanskje kan være nyttige også for deg:
Livsstilsykdommer har mange komponenter. Jeg tror at mat, drikke, stress, tristhet og/eller en følelse av utilstrekkelighet er meget viktig for å gjøre seg selv syk.Ikke bli ekstrem og kutt ut alt av meieriprodukter og kjøtt. Bare spis mer og mer grønt og les deg opp på emnet.Dyr har like følelser i alle land. Mennesker også.Ork litt mer av det som utfordrer deg til å tenke litt lenger.Gå fra passiv til aktiv i saker.Begynn med en kjøttfri dag i uken.Ikke hør på hva alle andre mener. Det er som oftest ikke din mening.Prøv mottoet: Dø sunn og lykkelig!Mat jeg liker å spise: Hummus, falaffel, nøtter, havregrøt, bønner og linser, søtpotet, vegetarisk pizza, indisk mat, pasta, spinat og squash… Du må rett og slett være mer kreativ og finne det du liker. Hva kan erstatte kjøtt i denne retten? Det finnes alltid flere alternativer. Lykke til!