Flux 2. adventsdikt av Bertrand Besigye

Vi ba Bertrand Besigye om fire dikt vi kunne dele på adventsøndagene i år. Bertrand fikk stor oppmerksomhet for diktsamlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever» i 1993. Etterpå skrev han en periode i tidsskriftet Flux, og nå vil han dele noen nyskrevne dikt med oss.

Hver søndag har vi også et godt tilbud på en bok i forbindelse med diktet. Så følg med! Ukens bok-tilbud er Maria Magdalena, som du får for kr 120,- kun denne uken. Da er det 15 dager igjen til jul!

 

Sverdglimtet Som Får Nattens

Svartdiamantdyp Til å Glitre

Sverdglimtet som får nattens svartdiamantdyp til å glitre

Med en vekt som dreper regjeringstilbedelsen

I regjeringstilbedere, trekkes ut av den samme slire

Som sverdglimtet Emanuel Vigeland besatt, i sin maratonpsyke,

Under skapelsen av et mausoleum til seg selv

Og sin kunst der veggmaleriflammene

Brenner meg i pupillene med svermer av rovdyrnakne

Kvinner og menn ormebolinnbuktet i hverandres drifter.

Der gravkammerakustikken er så ren at hver ytring

Og hvert åndedrett og hver kroppsbevegelse

Ekkosynger som om jeg befant meg i en fjellgrottehall.

Som om hvert ekko ønsket å si:                        

”Menneske, spydspiss deg! For hver tanke og hver følelse

Og hver gjerning du gjør, bumerangslynger seg opp

I himmelhvelvingen og kommer tilbake til deg!”                             

Emanuel Vigeland, malte skarer av kvinner og menn

I sjøormomslyngelser av vellyst, med råskårne trekk,

Med brysk vigør, meislet ut av livskampen,

Som om han ønsket å innborre i ditt hode

At du bare er en handlevognskramler,

Hvis du ikke knytter nevene omkring de feiteste rottehaler

Og løfter ditt kryperi for kapital opp i lyset.

Og knivkaster ditt jeg frem i ustoppelig blodkok!

For uten blodkok, er alle dine livsgjerninger meningsløse.